1.mai har ikke uspillt sin rolle

30.04.2009

I morgen er det atter en gang 1.mai - og så herlig dere, en egen dag der arbeidere verden over legger fram krava sine offentlig. Det vil si de som kan - ikke alle steder er det lov å si det du mener, fortelle verden hva du mener du og dine kollegaer har krav på, eller være fagorganisert. Her i lande er vi blitt late. Alt for mange har fått en fiks ide om at det er ikke viktig å organisere seg, eller kreve tariffavtale. Uttalelser som "Vi får jo det samme som dere uansett" er vanlig. Nå har heldigvis rett i overkant av halve befolkninga i Norge tatt til vett og valgt å være medlem av en fagforening. Men for de som tror at det går så bra uansett: Dersom det er nok mange som lar seg overbevise om at de rettighetene og faglige godene man får som organisert uansett blir å gjelde alle, vil vi en gang i framtida miste mange, om ikke alle tariffavtaler. Da kan man si adgjø til ferie, kort arbeidsdag, overtidsbetalt, sykelønn, fødselspermisjon - alt av faglige rettigheter som fagbevegelsen har stått i spissen for. Kjempa for slik at vi kan ha det bedre både på jobb og hjemme.

Noen velger å påsta at det er jo Stortinget som bestemmer lover og regler som gjelder i arbeidsliver. Ja, men hvem har kommet med disse kravene som etterhvert har blitt til. Jo, det er arbeiderbevegelsen. Det er en grunn for at mennesker velger å gå ut å si hva de mener. Man blir ikke hørt hvis man ikke sier noe. Årsaken til at vi har det så bra som vi har det her i Norge er fordi vi har bruk stemmen vår og sagt hva vi mener. Lagt krava på bordet og krevd handling. Slutter vi med dette vil vi ikke bare oppleve å miste alt av framgang, men vi vil få et dårligere arbeidsliv. Det er litt som å dra tau, gir du litt etter taper du fort.

I Norge har man i praksis hatt fagforeninger i bortimot 150 år; først i 1977 kom arbeidsmiljøloven. Vi har en av verdens beste lover og reguleringer for arbeidslivet; men det er ikke lenge siden vi holdt på å miste det meste av det som beskytter oss i hverdagen. Sist gang vi hadde en borgelig regjering prøvde de å rive arbeidsmiljøloven i fillebiter. Heldigvis ble det satt en stopper for dette. Man skal ikke glemme at det tar mye kortere tid å rive ned og ødelegge noe enn det tar å bygge det opp.

Jeg håper så mange som mulig tar ansvar for eget arbeidsliv og deltar på 1. mai markeringer.